Land: Storbritannia/Italia
Regissør: Nicolas Roeg
Produsent: Peter Katz, Frederick Muller, Anthony B. Unger
Manuskript: Allan Scott, Chris Bryant, etter en fortelling av Daphne Du Maurier
Foto: Anthony B. Richmond
Musikk: Pino Donaggio (som Pino Donnagio)
Rolleliste: Julie Christie, Donald Sutherland, Hilary Mason, Clelia Matania, Massimo Serato, Renato Scarpa, Giorgio Trestini, Leopoldo Trieste, David Tree, Ann Rye, Nicholas Salter, Sharon Williams, Bruno Cattaneo, Adelina Poerio
Om filmen: (Skrevet av Steven Jay Schneider ”1001 filmer du må se før du dør”)
Don´t look now (1973)
Nicholas Roegs Don´t look now er basert på en novelle av Daphne du Maurier og viser den britiske regissørens karakteristiske ikke-lineære fortellerstil, der tidsbestemte ellipser og frenetisk kryssklipping reflekterer og styrker den allerede påtakelige atmosfæren knyttet til psykologiske forstyrrelser og gru.
Kort tid etter at den lille datteren deres dør i en drukningsulykke, reiser konservator John Baxter (Donald Sutherland) og hans kone Laura (Julie Christie) til Venezia utenfor sesongen for å restaurere en gammel kirke og komme seg etter det traumatiske tapet. Det som i stedet møter dem, er en uhyggelig by med folketomme kanaler og eksentriske karakterer, blant andre et par underlige, gamle søstre (Hilary Mason og Clelia Matania), den ene et spiritisk medium som er blind og som påstår at hun kan kommunisere med det døde barnet. Hun advarer dem også mot en truende fare. John er skeptisk til å begynne med, men forandrer etter hvert mening da han får glimt av datteren sin som piler gjennom gatene iført den samme røde regnfrakken hun hadde på seg da hun døde.
I filmens uforglemmelige avslutning raser John gjennom Venezias smug om natten på jakt etter den mystiske, rødkledde skikkelsen – som han nå tror er spøkelset av det døde barnet hans – og når henne igjen i et mørkt smug. Hun har ryggen mot ham. Da hun snur seg, viser det seg å være en dverg av uklart kjønn. John kan bare stå der i sjokk mens den lille personen går bort til ham og skjærer over strupen på ham med en barberkniv. Det er ingen overdrivelse å si at få scener i filmens historie så effektivt har fått det til å gå kaldt nedover ryggen på seerne.
Men den skremmende slutten i Don´t look now er ikke engang den mest minneverdige scenen i filmen. Den æren går til den langvarige sexscenen mellom John og Laura ispedd rolige opptak av ekteparet som langsomt og rolig kler seg til middag. Ryktene spredte seg om at lidenskapen som legges for dagen i forbindelse med elskovsakten, førte til et forhold mellom Christie og Sutherland. Uansett er det den samme lidenskapen som gjennomsyrer hele filmen.
Før jeg skulle på filmklubben for å se denne thrilleren var jeg så dum at jeg bladde opp i boka som anmeldelsen over er hentet fra. Jeg ble litt skuffet over at anmelderen røper veldig mye av handlingen. MEN, jeg har latt teksten stå uforandret her i forumet, fordi det er ikke handlingen og slutten som er det viktigste. Det er den eminente regien, klippingen og hvordan det hele er satt sammen. Filmen flommer over av subtile tegn, da spesielt visuelle og via hovedpersonens inntrykk. Stilen er 70-talls, med masse naturlig lyssetting (les: grovkornet og grumsete bilde) og en del rotete håndholdt kameraføring. Dette medvirker til kaoset rundt hovedpersonen og øker seerens uro.
Skuespillerene gjør en bra jobb, Donald Sutherlands hovedperson er en smule bedre gjennomført enn den nevrotiske konen som spilles av Julie Christie.
|
